17/04/2007

Forstå meg den som kan. (please!)

Jeg vet akkurat hver jeg trenger. En oppmuntring. En god gammeldags, skinnende flott, oppmuntring.
Jeg trenger brede smil, gode tårer i øynene og latter i livet.
Jeg trenger varme klemmer, fine ord og folk som liker meg.
Hvis ikke gir jeg opp. Jeg kødder ikke.
Jeg pakker sammen sakene mine, og tar meg en lang tur på heia.

(Det var selvfølgelig en dyp metafor. Sannsynligheten for at jeg tar meg en frivillig tur på heia = zero.)

Jeg tenker for mye om dagen. Det kommer det ikke mye godt ut av, men noe. Noe godt.
Som for eksempel det at jeg begynner å skjønne at det viktigste er egentlig ikke hvem du liker, men hvem som virkelig liker deg. Det er de som er de beste. De som blir med deg gjennom ild og vann og storm og uvær og flom og hungersnød og alle disse forferdelighetene. Det er de som betyr noe. Egentlig!
De beste er de som gjør deg litt glad, hele tiden. Som kjøper godteri til deg når du er lei deg, og etterlater fine "kjære Stine" notisdokumenter på skrivebordet ditt, når det er sjans for at du er i dårlig humør.
De som gjør deg glad fordi de vil det. Ikke fordi du vil det.

Ja, nå ble det mye vrøvl. Fytti. Det kommer med tankeflommen.
Jeg har iallefall en god venn. Og uten han er jeg nada. No doubt.

22:40 Posted in Life | Permalink | Comments (0) | Email this

09/04/2007

My stupid life

Livet er teit. Simple as that. Det er teit når det går dårlig, og det er rimelig teit når det går bra også. Teit. Akkurat nå er livet mitt til og med teitere enn vanlig. For det teiteste av alt, er når du ikke en gang vet hva du skal gjøre med deg selv. En ting er at du ikke vet hvilket studie du skal søke på, eller hvilken jobb du skal ta. Det er forståelig og ikke-teit. Teit er når du ikke vet om du skal gidde å stå opp om morgenen. Og når du ikke vet om du er glad eller trist. Sur eller blid. Det er teit når du ikke vet hva du skal stille inn fokus på. Og det er teit når du ikke vet hva du vil. Og det teiteste, er at du blir mer usikker, jo mer du tenker. TEIT!

Så jeg har satt opp noen punkter som fra tid til annen skal være med på å gjøre livet mitt grand. En eller annen gang. Før jeg dør.

- Reise (til veldig mange steder i veldig mange land)
- Skrive en bok
- Bo i mitt eget hus
- Ha 1 mill på konto
- Gå i legefrakk
- Finne en frisør som liker meg
- Kjøre skikkelig fort (uten å dø)
- Få barn
- greie å føre en samtale på fransk (helst flere enn en også)
- bo i utlandet
- bli plan-fadder
- gi mamma en skikkelig, skikkelig fin gave
- greie å gå ut i spagat

Og noen ting til. Som er alt for kilsjè og ALT for teit til å skrives ned her.
Helst vil jeg egentlig bare kunne gå ut i spagat. Først og fremst. Egentlig.

13:10 Posted in Life | Permalink | Comments (0) | Email this