Bare meg.

Siden mai måned har været vekslet mellom gryende tropicana og nesten-vinter. Jeg sliter veldig med å digge regnet som lager frekke rytmer på taket mitt. Afrikatrommer. Rythem 'n blues. Mest blues.

Sommeren til nå har med andre ord vært rimelig nasjonal. Og jeg har gjort nok av sommeraktiviteter. For eksempel sommerjobbing. Flaks for meg at jeg liker livet på Euro Sko Vennesla. Uflaks at jeg alltid jobber aleine. Uten Siri og Siw. Snufs.
Nå har jeg fri da. Ei skinnende flott ferieuke. Jeg har vært på hyttetur. På idylliske Øyna. I tidens mest koselige, mest primitive hytte; Øybu. Hytte-hytter er kraftig undervurdert. Livet med Anja på tur var som alltid en fryd, og vi koste oss som bare vi to kan. Med mat, prat, lesing, soving, soling og bading. Dvs vading for min del. (Som igjen vil si vassing til lårregionen)
Livet ble ikke værre da vi retunerte til sivilisasjonen og dro på båttur under skyfri himmel. Og heller ikke kjipt da jeg flyttet inn til Anja for helgen. På fredag var vi på Digg. Venneslas nye stjerneskudd i cafèform. Et lite feil, veldig fint spisested med masse sjarm, sjel og sandwitcher. Liker det ikke så rent lite mye.
På lørdag var det shopping og champagne. Først shopping - hvor jeg kom hjem igjen med en stappfull pose fra Gina tricot. Deriblant fire sommerkjoler, to topper, et skjørt og et skjerf - hvorav jeg these days bare kan bruke skjerfet da været ikke tillater lette klær. Sukk.
Da det bar mot kveld (eller sen ettermiddag) kom champagne på bordet. Først sammen med en bedre middag, deretter som midtpunktet for en bedre fest. Det var dans, sang, latter og gode samtaler til langt på natt. Mest dans, av det heller heftige slaget. Alot of fun.
Også tok Elin meg med på Sabeltann. En feiende flott forestilling som førte til at jeg den kvelden falt i søvn proppfull av nostalgiske forestillinger om min lykkelige barndom.

Nå tordner det over meg. Rundt meg. Thunderbolt. Trommer.