Bare meg.

Den første helga i hovedstaden ble ei for boka om mitt lykkelige kjærlighetsliv. Han kom på besøk, og selv om tida fløy fortere enn hva jeg ønsket at den hadde gjort, så klager jeg ikke. For det var fint. Et riktig, riktig fint besøk.



På fredag nøt jeg Oslo-oppholdes første middag. Romantisk tilstelning for to, uten levende lys - men med fabelaktig godt selskap. Deretter spiste vi sørlandschips og så "Alle elsker Mary". Den var ikke så bra som noen av oss husket at den var, men desto gøyere å se av den grunn. Det er kvaliteten på sånne koselige hjemme-kvelder som får meg til å huske hvorfor jeg alltid savner kjæresten min så kjipt mye når han ikke er her. Det er få ting som gjør ventetiden mer verdt det, enn tiden jeg tilbringer i armkroken Hans.

Lørdagen var mer handlingspreget. Etter god frokost og litt sofatid tok vi banen ned til sentrum og hadde en over gjennomsnittet koselig dag i byen. Lunsj i slottsparken, kaffe på aker brygge og bittelitt shopping. Jeg fant selvfølgelig ikke øredobbene, eller det bolerolignende klesplagget jeg trenger til bryllupet, men det får så være. Hvis ikke jeg finner det i Oslo, finner jeg det vel neppe andre steder heller. Så jeg blir pent nødt til å lete litt til, eller bare ta de alternativene som allerede ligger i skapet mitt.

Siden vi først hadde sjansen til det gikk vi for et noe utradisjonelt valg av lørdagsaktivitet. Chateau Neuf arrangerte Salsa-kveld med kurs og konsert, og siden vi lenge har pratet om at dette er noe vi har lyst til å prøve, bestemte vi oss for å gjøre nettopp det - prøve. Det ble kanskje mer feiling enn prøving, men så var det til gjengjeld også utrolig gøy, og garantert noe vi kommer til å gjøre mer av når vi neste høst bor i samme by begge to. :)

Nå har kjæresten kjørt nordover, og jeg sitter atter en gang alene igjen. Heldigvis er det bare fem kjappe ukedager til vi sees. Til helga er det nemlig stor fest i Sarpsborg, hvor Kristians fetter gifter seg med sin utkårede. Sammen med denne eventen kommer også helgeopphold på hotell, noe en beskjeden student ikke akkurat takker nei til. Iallefall ikke når jeg er så heldig å få dele rom med min utkårede.. Jeg kan nesten ikke vente. :)

I love you.

Uken jeg nå legger bak meg har trolig vært blant de kjappeste til nå i mitt levde liv. Det har vært ting på planen hele dagen, og tett program fra morgen til kveld. Jeg har tilbragt så og si all våken tid sammen med folk fra klassen, og trives mer en godt nok sammen med de fleste av dem.

Hele opplegget ble blåst i gang på tirsdag med en høytidelig sermoni på universitetsplassen i Oslo. Etter diverse taler og kloke ord, fra blant andre rektor og Oslo-ordfører Fabian Stang, var det lunsj med faddergruppa, og omvisning på campus. Vel vitende om at jeg trolig trenger de 6 kommende årene på å bli kjent på Blindern, er jeg desto mer glad for at jeg tror det skal gå bedre å finne frem på psykologisk institutt.

Med unntak av et info-møte sammen med hele klassen på onsdag, har vi foreløpig ikke gjort noe som minner om skoledagene vi har i vente;
Tirsdag: Velkomstsermoni, Fadderlunsj, Omvisning, Cafè, Fadderquiz
Onsdag: Info-møte, faddergrilling og cafè
Torsdag: Lunsj på brygga, vors hos Kristin
Fredag: Hageleker og grilling på Kringsjå
Det har med andre ord ikke vært mye fritid, og selv om jeg bor sammen med Inger Lise har jeg ikke sett henne mer enn den halvtimen vi har sammen fra den siste kommer hjem, til vi begge sovner. Til tross for at det er mye styr og stell i dag også belager jeg meg på en rolig fridag. Denne helga sparker jeg nemlig ut Inger Lise sånn at jeg selv kan ha besøk av kjæresten min her. Selv om det er mye jeg har lyst til at vi skal rekke i løpet av helga, håper jeg at vi i det minste får tid til et ordentlig måltid. Jeg har nemlig ikke spist annet enn brødskiver siden fadderuka begynte! Med unntak av pølsene (!!!) jeg fikk på grillinga, og salaten jeg ble servert på fadderlunsjen den første dagen.

Ellers gleder jeg meg veldig til å komme på plass i et rom som har plass til alle tingene mine. Selv om det blir litt trist å flytte fra Inger Lise også, begynner jeg å bli litt lei av å plukke skoene mine ut av en bag når jeg skal bruke dem. Forhåpentligvis bruker folk besøksretten sin når jeg får en bolig å invitere dem til. :)

Akkurat nå sitter jeg i mitt nye (midlertidige) hjem. I min nye (midlertidige) hjemby. Inger Lise og jeg deler rom i en veldig fin og koselig leilighet på Ulsrud - 15 kjappe minutter med t-banen utenfor Oslo sentrum.

Jeg hadde akkurat rukket å slå meg til ro med tanken på at dette nå skulle være mitt krypinn de neste ukene, da en reddende engel på mirakuløst vis greide å skaffe meg et eget sted å bo. Alt jeg kan si er at jeg er over gjennomsnittet dritheldig. Sier ikke akkurat neitakk til å bo under fem min fra campus, og i samme bygg som treningssenteret athletica. No no. :)
Derfor blir mitt opphold på Ulsrud endel kortere enn først antatt. Trolig er jeg på plass i mitt nye hjem allerede over helgen. Ikke feil. :)

Ellers har jeg allerede fått et bilde av hvordan det er å leve et liv i Oslo - hektisk. Vi hadde såvidt rukket å stable inn alle kofferter, bagger, poser og kasser da vi, etter et lynkurs i t-bane-skikk, måtte haste avsted til Oslo sentrum for å gå på visninger. Selv om resultatene av disse egentlig resulterte i en bomtur var byturen i seg selv et riktig lykketreff. Etter å ha trasket rundt i regn og vind (lite fornøyd med at de har regn i Oslo også!) besøkte vi Inger Lise sin venninne Malin i hennes over gjennomsnittet sjarmerende studentleilighet. Malin selv er etter min mening dessuten over gjennomsnittet kul. En god, energisk og stor personlighet, komprimert ned i en relativt liten - dog så vakker - jentekropp.

Dagen i dag har jeg tilbrakt traskende rundt i byen sammen med sambygdingene Helene og Kristine. Selv om de ikke egentlig har flyttet enda, og jeg ikke egentlig har kommet helt på plass jeg heller, tenkte jeg flere ganger på hvordan denne ettermiddagen forhåpentligvis var en smakebit på vårt nye storbyliv. Kan ikke si at det føles feil for meg. :)

.. og forresten: Gratulerer med dagen min kjære venninne Kathrine. Wish u all the best. :)

Livet mitt ruger på et oppbrudd. Det er lørdag, og rett i overkant av ei rad på kalenderen igjen til jeg flytter. Til Oslo. For det ble Oslo. Oslo, universitetet og profesjonsstudiet i psykologi.

Jeg sier det bare. 24 plasser. 60,7 i karakterkrav. Jammen spiller Jesus på lag. Mitt lag. Og selv om jeg ikke har blitt velsignet med et eget bosted, så trives jeg godt med tanken på å dele liv med min kjære kusine de første ukene. Dessuten lever jeg i troa på at det skal dukke opp en skinnende flott 4/5 roms til oss to, Ragnar og Inger Lises venninne Malin. Det hadde i aller høyeste grad vært greit for meg. Og selv om jeg så og si ikke har mer tålmodighet å smøre meg med, så går det greit. Alt går så greit.

Med bare en arbeidsuke igjen på Euro Sko Vennesla merker jeg at vemodet har begynt å puste meg i nakken. Å slutte i jobben er faktisk noe av det værste med å reise. Jeg har ikke lyst på noen ny jobb, nye medarbeidere eller ny sjef (dvs butikksjef. Øverste sjef kan jeg ikke vente med å bli kvitt!). Selv om savnet etter nære og kjære selvfølgelig kommer til å rive mer i sjela enn lengselen etter de lange timene på butikken, så er vissheten om at jeg kanskje aldri skal sitte på pauserommet å spise popcorn igjen, litt vond å svelge. Jeg liker meg der. På Siri, Siw og Stines butikk.

Ellers brygger det opp til sykdom, regn og avskjedsfest i kveld. Jeg håper det blir bra. Og jeg håper at jeg får mange klemmer. Gode, lange klemmer - som kan varme meg helt til jeg kommer hjem på besøk.

Snufs..