Bare meg.

Siden jeg drar på kjærlighetsferie til Trondheim i morgen kveld, og ikke kommer hjem før over helga, tenkte jeg å melde fra om hva som har skjedd i Stine-student sitt liv den siste tiden. Til tross for at gjøremålene hver ukedag stort sett kan summeres opp med tre stikkord; Lese, spise, sove, - så har det heldigvis skjedd litt mer nevneverdige ting inni melllom.

For det første har jeg kommet i gang i ny jobb, og til tross for at jeg etter den første timen på Nordre Aasen (Bo- og habiliteringssenter for barn og unge) stort sett gikk rundt med tanken "hva i helsikka er det jeg har sagt ja til nå!?" - kan jeg per i dag si at jeg stortrives. Guttene er (stort sett) herlige, og arbeidsdagene har vært veldig fine til nå. Jeg likte meg spesielt godt i helga da meg og en av gutta satt hånd i hånd i sofaen å så reprisen av Skal vi Danse. Da var det ikke et vondt ord om å være på jobb å finne i mitt hode.
Ellers kan jeg si at jeg jobber lør- og søn- tredje hver helg. Med aktivitetsnivået som forventes på studiet er det mer enn nok arbeid i første omgang.

Ettersom forrige helg da gikk med til jobb, har det ikke vært så alt for mange helgeaktiviteter foreløpig. Med unntak av sist helg hvor Karina var i Oslo. Det resulterte i en av de beste lørdagene jeg har hatt på relativt lenge. Shopping - med blant annet vaffel og kaffe i bogstadveien, Landskamp - med gratis billetter og finfine plasse, og sist men ikke minst - tidenes tomannsvors i studenthybelen min. Selv om drikkestemninga var relativt bånn i bøtte da vi var på vei hjem fra kamp, bestemte vi oss for at hæle skulle i taket. Så da skrudde vi opp humøret til rett under bristepunktet, bøtta nedpå med vin og koste oss som bare vi to kan.
Vi tok også en tur ut for å møte Karinas nye flamme, og havnet på et relativt tettpakka utested. Alle forsøk på å prate, danse eller i det hele tatt å bevege seg gikk relativt dårlig, så det endte med at jeg hang meg på en forbipasserende Pål når han skulle hjem. Ja, for Pål var plutselig i byen, og vi bestemte oss derfor for å ta taxi hjem i sammen (dvs samme taxi, ikke samme hjem). Først måtte vi bare finne Åge, som bare var rett borte på burgerking. Etter mye om og men viste det seg at denne spesifikke burgersjappa lå på andre siden av sentrum, hvilket resulterte i en god times gåtur. Til tross for at jeg hadde på meg forferdelig vonde sko, og det at Pål gikk forferdelig fort, var det ellers en veldig koselig gåtur - med et klart høydepunkt da vi gikk gjennom den legendariske "Inkognitogata".

Ellers går som tidligere nevnt dagene stort sett med til skolearbeid. Det at dagens høydepunkt som regel er å lage middag (selvfølgelig med unntak av min alltid like koselig kveldsprat med kjæresten), sier kanskje litt om hvor spennende hverdagslivet på studenthybelen min er. Likevel føler jeg at jeg kommer meg greit igjennnom ukene, uten at sammenbruddene presser like hardt på som før.
Selv om turen til Trondheim på ingen måte blir noen ferie (alle skolebøker, ordbok og datamaskin er, og vil bli, pakket), kan jeg nesten ikke vente til å kysse med kjæresten min igjen. Det finnes ingenting som gir meg mer livsglede enn litt kvalitetstid i hans nærvær. Når han i tillegg har lovet meg filmkveld med kake i senga, mamma spanderer middag på restaurant OG jeg får lov til å leke med Øyvind mens jeg er der oppe, ligger absolutt alt til rette for en fabelaktig langhelg i bartebyen. Nå er alt jeg trenger å gjøre å kjempe meg gjennom et seminar, en forelesning og skrive en liten oppgave, - samt pakke ferdig (dvs pakke ut. Rakk akkurat å fylle baggen helt før jeg kom på at jeg ikke hadde lagt oppi en eneste kosmetikk-artikkel) - før jeg kan slepe med meg en alt for tung bag, og ei alt for tung veske på banen, flytoget også flyet fra Gardermoen til Værnes. I SO can't wait.. :)

Når ukedagene fylles til randen av leste (og uheldigvis uleste!) sider av lecablokk-tunge skolebøker er det godt å ha gode ting å se frem til. En følge av dette er at jeg har lagt planer omtrent hver helg ut året. Det er både en fin og slitsom tanke. Jeg gleder meg til det aller meste, men er også smertelig klar over at det kan bli hardt å ikke ha noen ledige helger for å hente inn forsømt skolearbeid, manglende krefter og andre aktiviteter som gjerne er forbeholdt helgen. Her følger en rask oversikt over helgene fremover:

Helg i ukenr - Aktivitet
37 - Jobb
38 - Trondheim
39 - Besøk av Anja
40 - Jobb
41 - Hjem
42 - ? :D
43 - Jobb
44 - Besøk av Kristian
45 - Forberedelse til eksamen/ jobbing med ex-phil oppgaven
46 - Psykologi-eksamen påfølgende mandag
47 - Jobb
48 - Innlevering av ex-phil oppgaven og ex-phil eksamen påfølgende uke
49 -> Juleferie :D

I know. Det er så gøy å være student.

Okei, så gikk min visjon om å starte et aktivt blogger-liv i dunken relativt kjapt. Det var ikke akkurat uventet, men ikke akkurat kjipt heller. Unnskyldningen jeg velger å bruke er den at jeg ikke fikk internett på studenthybelen før jeg hadde vært her godt og vel ei ukes tid. Og da kom jeg liksom ut av blogge-stimen. Ja. Det var nok derfor. Grei unskyldning.

Nå har jeg altså vært i hybelen min i noen uker. Merker at jeg liker den ganske godt, selv om den er liten og ikke så veldig pen å se på. Den er min. Og det kan jeg leve med. (Dvs dener jo ikke min. Den er Sio sin.. men det er iallefall bare jeg som bor her akkurat nå!)
Ettersom jeg er shit slidings og derfor ikke orker å greie ut om mitt nye liv som student i studentbolig, velger jeg heller å gi deg et kjapt referat fra de siste ukene - i stikkordsform. Here goes:

-> Flyttet ut fra Ulsrudveien 20
-> Flyttet inn på Vestgrensa Studentby
-> Var i bryllupp/pleide kjærligheten i Sarpsborg
-> Var på jobbintervju
-> Var på herlig middag med Dag og Adriane
-> Hadde besøk av Mama og Morten
-> Fikk finfin TV av Mama og Papa
-> Ødela den finfine TV'en jeg fikk av Mama og Papa (I know. 2 dager etterpå. Flottings)
-> Fikk ny jobb

Ellers er det stygt mye å lese. Alt for mye. Og jeg har alt for liten tid til det. Eksamen om 2,5 mnd. Og fant forøvrig ut i dag at jeg har planer hver helg frem til midten av oktober. Heftig.
Aktivitetsnivået, eksamenspresset og lesemengden gjør at jeg balanserer på kanten av sammenbrudd hver dag.. men jeg prøver så godt jeg kan, å gjøre som Mama sier: ta vitaminer og en dag av gangen.
Og i morgen er det Karina. Kos, landskamp og vin med Karina. Jeg sier det bare: Yes, please.