Bare meg.

Siden jeg drar på kjærlighetsferie til Trondheim i morgen kveld, og ikke kommer hjem før over helga, tenkte jeg å melde fra om hva som har skjedd i Stine-student sitt liv den siste tiden. Til tross for at gjøremålene hver ukedag stort sett kan summeres opp med tre stikkord; Lese, spise, sove, - så har det heldigvis skjedd litt mer nevneverdige ting inni melllom.

For det første har jeg kommet i gang i ny jobb, og til tross for at jeg etter den første timen på Nordre Aasen (Bo- og habiliteringssenter for barn og unge) stort sett gikk rundt med tanken "hva i helsikka er det jeg har sagt ja til nå!?" - kan jeg per i dag si at jeg stortrives. Guttene er (stort sett) herlige, og arbeidsdagene har vært veldig fine til nå. Jeg likte meg spesielt godt i helga da meg og en av gutta satt hånd i hånd i sofaen å så reprisen av Skal vi Danse. Da var det ikke et vondt ord om å være på jobb å finne i mitt hode.
Ellers kan jeg si at jeg jobber lør- og søn- tredje hver helg. Med aktivitetsnivået som forventes på studiet er det mer enn nok arbeid i første omgang.

Ettersom forrige helg da gikk med til jobb, har det ikke vært så alt for mange helgeaktiviteter foreløpig. Med unntak av sist helg hvor Karina var i Oslo. Det resulterte i en av de beste lørdagene jeg har hatt på relativt lenge. Shopping - med blant annet vaffel og kaffe i bogstadveien, Landskamp - med gratis billetter og finfine plasse, og sist men ikke minst - tidenes tomannsvors i studenthybelen min. Selv om drikkestemninga var relativt bånn i bøtte da vi var på vei hjem fra kamp, bestemte vi oss for at hæle skulle i taket. Så da skrudde vi opp humøret til rett under bristepunktet, bøtta nedpå med vin og koste oss som bare vi to kan.
Vi tok også en tur ut for å møte Karinas nye flamme, og havnet på et relativt tettpakka utested. Alle forsøk på å prate, danse eller i det hele tatt å bevege seg gikk relativt dårlig, så det endte med at jeg hang meg på en forbipasserende Pål når han skulle hjem. Ja, for Pål var plutselig i byen, og vi bestemte oss derfor for å ta taxi hjem i sammen (dvs samme taxi, ikke samme hjem). Først måtte vi bare finne Åge, som bare var rett borte på burgerking. Etter mye om og men viste det seg at denne spesifikke burgersjappa lå på andre siden av sentrum, hvilket resulterte i en god times gåtur. Til tross for at jeg hadde på meg forferdelig vonde sko, og det at Pål gikk forferdelig fort, var det ellers en veldig koselig gåtur - med et klart høydepunkt da vi gikk gjennom den legendariske "Inkognitogata".

Ellers går som tidligere nevnt dagene stort sett med til skolearbeid. Det at dagens høydepunkt som regel er å lage middag (selvfølgelig med unntak av min alltid like koselig kveldsprat med kjæresten), sier kanskje litt om hvor spennende hverdagslivet på studenthybelen min er. Likevel føler jeg at jeg kommer meg greit igjennnom ukene, uten at sammenbruddene presser like hardt på som før.
Selv om turen til Trondheim på ingen måte blir noen ferie (alle skolebøker, ordbok og datamaskin er, og vil bli, pakket), kan jeg nesten ikke vente til å kysse med kjæresten min igjen. Det finnes ingenting som gir meg mer livsglede enn litt kvalitetstid i hans nærvær. Når han i tillegg har lovet meg filmkveld med kake i senga, mamma spanderer middag på restaurant OG jeg får lov til å leke med Øyvind mens jeg er der oppe, ligger absolutt alt til rette for en fabelaktig langhelg i bartebyen. Nå er alt jeg trenger å gjøre å kjempe meg gjennom et seminar, en forelesning og skrive en liten oppgave, - samt pakke ferdig (dvs pakke ut. Rakk akkurat å fylle baggen helt før jeg kom på at jeg ikke hadde lagt oppi en eneste kosmetikk-artikkel) - før jeg kan slepe med meg en alt for tung bag, og ei alt for tung veske på banen, flytoget også flyet fra Gardermoen til Værnes. I SO can't wait.. :)