Bare meg.

Jeg sover ikke for tiden. Jeg drømmer. Og selv om jeg kan regla om søvnstadiene. Syklusen. 1-2-3-4-3-2-REM. Og selv om jeg har lest meg opp på en haug av drømmeteorier. Selv om. Så sliter jeg. For jeg drømmer tragiske ting. Som kanskje er morsomme når man forteller om dem etterpå, men som der og da. Sen natt og tillig morgen. Fører til at jeg våkner med svett kropp, klump i halsen og tårevåte øyne. Selv om jeg burde omfavne lettelsen over at det hele faktiske bare var en vond, urealistisk, usann, uvirkelig drøm, så skjer det motsatte. Det verker i hjertet, fordi jeg kjente på hvor vondt det var. Det som skjedde. I drømmen. Så tenker jeg hvis. Hvis det skjer i virkeligheten. Også ender jeg opp med å ringe til de innvolverte, og advare. For selv om jeg ikke har opplevd å være mye til sanndrømt enda, så tenk hvis. En av mine vonde drømmer plutselig skulle gå i oppfyllelse, også har jeg visst om det. Sett det på forhånd. Hatt sjansen til å forhindre, stanse, motvirke. Også har jeg holdt det for meg selv. Derfor må jeg. Jeg må ringe til Anja å si at hun ikke må finne på å kline med han drittsekken som kastet seg over henne i drømmen jeg hadde forrige uke. Eller sende mail til Marie på Mauritsius, om at hun må være riktig forsiktig slik at hun ikke får matforgiftning og dør. Slik som hun gjorde i natt. Også må jeg ringe Kristian, og forsikre meg om at han gidder å droppe fotballkampen som går på TV, til fordel for å komme meg til unnsetning etter at en gal mann har stukket en kniv inn i hodet på meg - i motsetning til hva han gjorde i løpet av dagens tidlige morgentimer. Jeg ser ikke helt hvordan Freud skulle greie å finne noe skjult seksuelt motiv i at Marie dør som følger av at hun hadde spist flaggermus som hadde gått ut på dato, eller hvordan REM-søvn teoretikerne skal greie å forsvare at det matcher en strøm av tankerekker jeg også kunne hatt i våken tilstand. Det eneste jeg ser er at jeg ikke orker den uroen mer. Det å bære på den gnagende følelsen til langt utpå ettermiddagen. Ikke at jeg helt vet hvordan jeg skal motvirke min nye nattevane, men noe får jeg prøve å finne på. For eksempel, burde jeg kanskje slutte å se på de tragiske sjebnene som portreteres i Greys Anatomy, eller droppe krim til fordel for bøker om din for alltid til døden - som aldri kommer - skiller oss ad. For eksempel. Kanskje.

Hmm...

Ny start. Nye muligheter. Nyttårsforsetter. Men først og fremst et kraftig spark i rumpa som hjelper deg å komme opp, ut og igang. Noe som er veldig greit for meg om dagen. Jeg liker nye begynnelser. Igangsettere. Vendepunkt. Det er en fin måte å komme opp av gørra på, når du har kjørt seg fast for alvor. Ut med det gamle, inn med det nye;

Det gamle: 08-kavalkade
Januar: Hjem fra USA
Februar: 20 år. Første besøk i Trondheim.
Mars: DK. Kristians bursdag.
April: Ventemåned.
Mai: Russetid. Eksamen.
Juni: Ferdig på vgs
Juli: Jobbings. Kongsvinger. Sommer.
August: Flyttings - Til Oslo
September: Ny jobb
Oktober: Psyc1200 24/7
November: Eksamen1. Semesteroppgave.
Desember: Eksamen2. Flyttings - Hjem igjen. Årets fineste måned.

Jeg innser at 08 var begge deler. Både et tomt og innholdsrikt år. Det skjedde store ting. Jeg var i USA. Jeg ble ferdig på VGS. Jeg flyttet. Ny by, ny skole, nytt studium. Også tok jeg en stor beslutning. Om å dra hjem igjen. Også var jeg sammen med kjæresten min fra nyttår til nyttår. Hele året. Til tross for at vi ikke var sammen så alt for mye. Hver vår by. Trondheim - Kristiansand. Trondheim - Oslo.
.. men 08 var først og fremst et år hvor alt for mye tid gikk med til skolearbeid. Lesing, regning, pugging. Først da jeg gjorde meg ferdig på vgs, så da jeg tok første semester av profesjonsstudiet i psykologi. Rikt på kunnskap. Fattig på fun. Og det er det som blir den store forandringen i 09. Mindre skole. Mer gøy.

Det nye: Planer (les: nyttårsforsetter):

De kjedelige
- Trene mer
- Spise bedre

De gøye
- ha det litt gøy hver uke
- bli samboer
- reise utenlands
- lese mange bøker
- begynne på øknomi på UiA

.. og mye mye mer. Uansett så blir den fineste måneden i 09 februar. For da kommer Han hjem. For godt. Og da er det oss to på ordentlig. :)

.. og jeg begynner å jobbe. Og jeg gleder meg stort. Selv om det sannsynligvis kommer til å bli heite greier. Nattåpent og ville vendøler på jakt etter et kupp. Jeg er bare glad for å være tilbake på Euro Sko Vennesla, sammen med mine kule kolleger. Dessuten merker jeg at julestemninga begynner å komme, og at det å pakke inn sko og tøfler i pent papir ikke kommer til å legge noen demper på den. Håper så mange som mulig tar turen til sentrum i kveld. Er tross alt nattåpent og masser av gode tilbud i butikkene. :)

I går var forøvrig Anja, Marie og jeg på roadtrip til Sandnes. Ikea og Kvadrat. Selv om ingen av oss kjøpte oss helt fattige, så var det en veldig koselig dag. Marie kjøpte stoler og pepperkakedeig, Anja fikk med seg en haug av ting til mamman sin. Selv kjøpte jeg nytt bord til hybelen, pepperkakedeig og noen småting til mamman min.
For å få timene til å gå frem til jeg begynner på jobb har jeg derfor brukt formiddagen på å montere. Det vil si, jeg har brukt mesteparten av tiden på å manne meg opp til å begynne, og faktisk til å rydde litt - selve monteringa gikk relativt fort unna. Nå gjenstår bare å slenge det gamle bordet ut i garasjen, for så å pynte det nye bordet med duk og stearinlys. Så er det middag, leksehjelp og jobb. Fin jobb på fine Euro Sko. :)

:)

Da var jammen de uendelig lange og kjedelige dagene med lesing på studenthybelen i Oslo talte. Selv om jeg rett som det var aldri trodde at dagen skulle komme, så stod endelig ma og pa på døra torsdag kveld. Etter en bedre middag på dolly dimples (ja, jeg er så underernært på bra mat at jeg kaller pizza for gourmet), og en mer eller mindre søvnløs natt (brann alarmen følte også for å ta farvel), var det tre kjappe timer med pakk, rydd og vask før vi fylte bilen til randen og gassa hjemover.

Uka forøvrig gikk i hovedsak med på nipugging til exphil eksamen. Grunnen til at det ble snakk om nipugging var at jeg likegreit lot være å åpne boka til det bare var 2,5 dager igjen til eksamen. Noe som viste seg å være et klokt valg da det lille jeg la ned i forberedelsene resulterte i full score. Greit for meg. :) Det som nå er desto greiere var at sensuren på psyc1200-eksamen falt på mandag. Og resultater-siden på Studentweb viste jammen heller at jeg sikret Bestått på psykologi eksamen. Hurra!

Den første helga hjemme ble forøvrig finfin. God kveld med Anja og Arnfinn på fredag, besøk hos den fabelaktige Marie + strabaser med fine jenter på lørdag og labbings med Mari og Anja på søndag. Mandagen brukte Anja og jeg på å lete etter julegaver på sørlandssenteret. Det var passe greit å være der igjen etter all that time. Passe kjempegreit. Uansett - dagen resulterte i at jeg nå kan krysse Arnfinn, Marie og kjæresten min av handlelista. Noe som er ganske sensasjonelt så tidlig i desember. Med tanke på at planen er klar for både ma, pa og Eva så er det altså bare lillebror som gjenstår, og han sparer jeg med vilje slik at min kjære og jeg kan gå på julegaveshopping når han kommer hjem. For det gjør han nemlig, om to kjappe lange uker. Og med kjapp mener jeg da at det egentlig ikke er to uker, men 9 dager. Og med lang mener jeg altså at tida kommer til å snegle fordi jeg skulle ønske han kom hjem i går.. men hei. Jeg har nok av ting på planen. Roadtrip til Ikea med Anja og Marie, bake med mama, lage pepperkakehus med Arnfinn og jobbings. Ja, for til torsdag begynner jobbinga, og da er jeg stort sett å finne på Euro Sko hver dag frem til og med selveste julaften. (I know. Jobbe på julaften. Helsikke heller.)

O' jul med din glede. :)

Til tross for at jeg den siste uka har hatt relativt greit med tid til å blogge, har det jammen ikke blitt noe. Hvilket vil si at klaginga på at eksamensforberedelsene slukte all potensiell bloggtid muligens var å legge skylda litt på feil sted. Ikke at jeg hadde hatt til selv om jeg ville altså. Problemet er at jeg vil det bare ikke så veldig nå som jeg har tid heller.

En event som jeg muligens ikke har publisert i bloggen er at jeg ikke bare pakker tursekken når jeg skal hjem å feire jul, jeg fyller faktisk opp flyttebaggen også. Det vil altså si at jeg ikke kommer tilbake til Oslo etter jul. Selv om dette kom noe overraskende på en del, så må det understrekes at første året på psykologi alltid var ment som et prosjekt. Så til tross for at det var riktig interessant, og på mange måter et givende halvår, så har det også vært oppklarende i den forstand at jeg nå vet at det er noe annet jeg vil med resten av livet. Derfor tar jeg med meg alt jeg har lært og går inn for å lære andre ting neste år. Det gjør forøvrig mannen min også. Så da er vi endelig i samme landsdel. Selv om det blir Kristiansand og Grimstad. Vest- og Aust-Agder. Men iallefall samme landsdel. :)

Så da blir det er sabbatshalvår. Med jobbing på Euro Sko, kvalitetstid med kjente og kjære + ny hobby. Dvs en ny hobby som jeg enda ikke vet helt hva er, men strikking, hekling og maling er hete kandidater. Har mekket meg med en potensiell deal med frøken Marthe Omdal. Jeg skal lære henne å brodere, og hun skal lære meg å strikke. Det lover bra greier. Er forøvrig veldig åpen for innspill når det gjelder ytterlige forslag. Det eneste kravet er at det resulterer i at jeg kan føre en interesse opp på den alt for korte "jeg driver med.." lista mi. En biårsak til dette prosjektet er at jeg skal kunne komme med et kreativt svar når noen spør meg hva jeg liker å gjøre. Altså noe annet enn "trene, gå på cafè, lese .." Når jeg tenker meg om vil kanskje ikke det å strikke være det beste bidraget på den lista, men hei. En hobby skal jeg ha.

Jeg merker at listen med nyttårsforsett kommer til å bli lang i år. Veldig lang. Men det er greit. Jeg trenger en forandring i livet mitt. Det har jeg gjort lenge. Og selv om jeg trodde at flytting var den rette kuren, så var det altså ikke det. Faktisk gjorde det bare vondt værre, og dagene gråere.. men nå prøver jeg igjen. I den gamle hybelen, med de beste vennene og flunkende nye strikkepinner.

Tida flyr videre i hovedstaden. Jeg har kommet ca halveis i semesteret, og begynner å nærme meg slutten av pensum. Så nå står snart den fryktede pugginga for tur. Også den høyst etterlengtede juleferien.. men litt moro er det før den tid også. Heldigvis.

Siden sist;

- Hjemmehelg
- Jobbehelg
- Hjemmehelg med kjæresten

Snart;

- Besøk av Mari og Anja
- Innflytningsfest hos Ragnu
- Mer jobbing
- Kjærestebesøk
- Eksamenskjør

Har forøvrig tatt et stort, stygt (og litt fint) valg. Det blir ikke kult, men det er det rette. Og når magen er så lite til lags, så er det best å la den peke deg litt i riktig retning igjen. Så nå er det nytt oppbrudd. Nytt oppbrudd. En liten pustepause. Og nytt liv. Igjen.

Siden jeg drar på kjærlighetsferie til Trondheim i morgen kveld, og ikke kommer hjem før over helga, tenkte jeg å melde fra om hva som har skjedd i Stine-student sitt liv den siste tiden. Til tross for at gjøremålene hver ukedag stort sett kan summeres opp med tre stikkord; Lese, spise, sove, - så har det heldigvis skjedd litt mer nevneverdige ting inni melllom.

For det første har jeg kommet i gang i ny jobb, og til tross for at jeg etter den første timen på Nordre Aasen (Bo- og habiliteringssenter for barn og unge) stort sett gikk rundt med tanken "hva i helsikka er det jeg har sagt ja til nå!?" - kan jeg per i dag si at jeg stortrives. Guttene er (stort sett) herlige, og arbeidsdagene har vært veldig fine til nå. Jeg likte meg spesielt godt i helga da meg og en av gutta satt hånd i hånd i sofaen å så reprisen av Skal vi Danse. Da var det ikke et vondt ord om å være på jobb å finne i mitt hode.
Ellers kan jeg si at jeg jobber lør- og søn- tredje hver helg. Med aktivitetsnivået som forventes på studiet er det mer enn nok arbeid i første omgang.

Ettersom forrige helg da gikk med til jobb, har det ikke vært så alt for mange helgeaktiviteter foreløpig. Med unntak av sist helg hvor Karina var i Oslo. Det resulterte i en av de beste lørdagene jeg har hatt på relativt lenge. Shopping - med blant annet vaffel og kaffe i bogstadveien, Landskamp - med gratis billetter og finfine plasse, og sist men ikke minst - tidenes tomannsvors i studenthybelen min. Selv om drikkestemninga var relativt bånn i bøtte da vi var på vei hjem fra kamp, bestemte vi oss for at hæle skulle i taket. Så da skrudde vi opp humøret til rett under bristepunktet, bøtta nedpå med vin og koste oss som bare vi to kan.
Vi tok også en tur ut for å møte Karinas nye flamme, og havnet på et relativt tettpakka utested. Alle forsøk på å prate, danse eller i det hele tatt å bevege seg gikk relativt dårlig, så det endte med at jeg hang meg på en forbipasserende Pål når han skulle hjem. Ja, for Pål var plutselig i byen, og vi bestemte oss derfor for å ta taxi hjem i sammen (dvs samme taxi, ikke samme hjem). Først måtte vi bare finne Åge, som bare var rett borte på burgerking. Etter mye om og men viste det seg at denne spesifikke burgersjappa lå på andre siden av sentrum, hvilket resulterte i en god times gåtur. Til tross for at jeg hadde på meg forferdelig vonde sko, og det at Pål gikk forferdelig fort, var det ellers en veldig koselig gåtur - med et klart høydepunkt da vi gikk gjennom den legendariske "Inkognitogata".

Ellers går som tidligere nevnt dagene stort sett med til skolearbeid. Det at dagens høydepunkt som regel er å lage middag (selvfølgelig med unntak av min alltid like koselig kveldsprat med kjæresten), sier kanskje litt om hvor spennende hverdagslivet på studenthybelen min er. Likevel føler jeg at jeg kommer meg greit igjennnom ukene, uten at sammenbruddene presser like hardt på som før.
Selv om turen til Trondheim på ingen måte blir noen ferie (alle skolebøker, ordbok og datamaskin er, og vil bli, pakket), kan jeg nesten ikke vente til å kysse med kjæresten min igjen. Det finnes ingenting som gir meg mer livsglede enn litt kvalitetstid i hans nærvær. Når han i tillegg har lovet meg filmkveld med kake i senga, mamma spanderer middag på restaurant OG jeg får lov til å leke med Øyvind mens jeg er der oppe, ligger absolutt alt til rette for en fabelaktig langhelg i bartebyen. Nå er alt jeg trenger å gjøre å kjempe meg gjennom et seminar, en forelesning og skrive en liten oppgave, - samt pakke ferdig (dvs pakke ut. Rakk akkurat å fylle baggen helt før jeg kom på at jeg ikke hadde lagt oppi en eneste kosmetikk-artikkel) - før jeg kan slepe med meg en alt for tung bag, og ei alt for tung veske på banen, flytoget også flyet fra Gardermoen til Værnes. I SO can't wait.. :)

Når ukedagene fylles til randen av leste (og uheldigvis uleste!) sider av lecablokk-tunge skolebøker er det godt å ha gode ting å se frem til. En følge av dette er at jeg har lagt planer omtrent hver helg ut året. Det er både en fin og slitsom tanke. Jeg gleder meg til det aller meste, men er også smertelig klar over at det kan bli hardt å ikke ha noen ledige helger for å hente inn forsømt skolearbeid, manglende krefter og andre aktiviteter som gjerne er forbeholdt helgen. Her følger en rask oversikt over helgene fremover:

Helg i ukenr - Aktivitet
37 - Jobb
38 - Trondheim
39 - Besøk av Anja
40 - Jobb
41 - Hjem
42 - ? :D
43 - Jobb
44 - Besøk av Kristian
45 - Forberedelse til eksamen/ jobbing med ex-phil oppgaven
46 - Psykologi-eksamen påfølgende mandag
47 - Jobb
48 - Innlevering av ex-phil oppgaven og ex-phil eksamen påfølgende uke
49 -> Juleferie :D

I know. Det er så gøy å være student.

Okei, så gikk min visjon om å starte et aktivt blogger-liv i dunken relativt kjapt. Det var ikke akkurat uventet, men ikke akkurat kjipt heller. Unnskyldningen jeg velger å bruke er den at jeg ikke fikk internett på studenthybelen før jeg hadde vært her godt og vel ei ukes tid. Og da kom jeg liksom ut av blogge-stimen. Ja. Det var nok derfor. Grei unskyldning.

Nå har jeg altså vært i hybelen min i noen uker. Merker at jeg liker den ganske godt, selv om den er liten og ikke så veldig pen å se på. Den er min. Og det kan jeg leve med. (Dvs dener jo ikke min. Den er Sio sin.. men det er iallefall bare jeg som bor her akkurat nå!)
Ettersom jeg er shit slidings og derfor ikke orker å greie ut om mitt nye liv som student i studentbolig, velger jeg heller å gi deg et kjapt referat fra de siste ukene - i stikkordsform. Here goes:

-> Flyttet ut fra Ulsrudveien 20
-> Flyttet inn på Vestgrensa Studentby
-> Var i bryllupp/pleide kjærligheten i Sarpsborg
-> Var på jobbintervju
-> Var på herlig middag med Dag og Adriane
-> Hadde besøk av Mama og Morten
-> Fikk finfin TV av Mama og Papa
-> Ødela den finfine TV'en jeg fikk av Mama og Papa (I know. 2 dager etterpå. Flottings)
-> Fikk ny jobb

Ellers er det stygt mye å lese. Alt for mye. Og jeg har alt for liten tid til det. Eksamen om 2,5 mnd. Og fant forøvrig ut i dag at jeg har planer hver helg frem til midten av oktober. Heftig.
Aktivitetsnivået, eksamenspresset og lesemengden gjør at jeg balanserer på kanten av sammenbrudd hver dag.. men jeg prøver så godt jeg kan, å gjøre som Mama sier: ta vitaminer og en dag av gangen.
Og i morgen er det Karina. Kos, landskamp og vin med Karina. Jeg sier det bare: Yes, please.

Uken jeg nå legger bak meg har trolig vært blant de kjappeste til nå i mitt levde liv. Det har vært ting på planen hele dagen, og tett program fra morgen til kveld. Jeg har tilbragt så og si all våken tid sammen med folk fra klassen, og trives mer en godt nok sammen med de fleste av dem.

Hele opplegget ble blåst i gang på tirsdag med en høytidelig sermoni på universitetsplassen i Oslo. Etter diverse taler og kloke ord, fra blant andre rektor og Oslo-ordfører Fabian Stang, var det lunsj med faddergruppa, og omvisning på campus. Vel vitende om at jeg trolig trenger de 6 kommende årene på å bli kjent på Blindern, er jeg desto mer glad for at jeg tror det skal gå bedre å finne frem på psykologisk institutt.

Med unntak av et info-møte sammen med hele klassen på onsdag, har vi foreløpig ikke gjort noe som minner om skoledagene vi har i vente;
Tirsdag: Velkomstsermoni, Fadderlunsj, Omvisning, Cafè, Fadderquiz
Onsdag: Info-møte, faddergrilling og cafè
Torsdag: Lunsj på brygga, vors hos Kristin
Fredag: Hageleker og grilling på Kringsjå
Det har med andre ord ikke vært mye fritid, og selv om jeg bor sammen med Inger Lise har jeg ikke sett henne mer enn den halvtimen vi har sammen fra den siste kommer hjem, til vi begge sovner. Til tross for at det er mye styr og stell i dag også belager jeg meg på en rolig fridag. Denne helga sparker jeg nemlig ut Inger Lise sånn at jeg selv kan ha besøk av kjæresten min her. Selv om det er mye jeg har lyst til at vi skal rekke i løpet av helga, håper jeg at vi i det minste får tid til et ordentlig måltid. Jeg har nemlig ikke spist annet enn brødskiver siden fadderuka begynte! Med unntak av pølsene (!!!) jeg fikk på grillinga, og salaten jeg ble servert på fadderlunsjen den første dagen.

Ellers gleder jeg meg veldig til å komme på plass i et rom som har plass til alle tingene mine. Selv om det blir litt trist å flytte fra Inger Lise også, begynner jeg å bli litt lei av å plukke skoene mine ut av en bag når jeg skal bruke dem. Forhåpentligvis bruker folk besøksretten sin når jeg får en bolig å invitere dem til. :)